Ja, jeg er ofte innlogga på facebook. Innrømmer det. Der har jeg truffet igjen gamle kjente = hyggelig. Og blitt bedre kjent med nye kjente - innbiller jeg meg i alle fall. For det er vel kanskje ikke alltid vi er oss sjøl på FB. Og det er vel greit å holde litt igjen, eller...?
Vi veier gjerne ordene våre. Har mulighet til å servere et bilde av oss sjøl som den vi helst vil være. Her har et par fb-venner skrevet noe om det:
"(...) jeg bringer litt realisme til folket der ute som stort sett bruker å presentere glansbildet av livet sitt på fb"
"Det e jo litt komisk. Alt e idyll. Enda vi står til knæs i klesvask,baking,ongeskrik,
Min kommentar får bli denne idylliske månen jeg fant på utsida av huset mitt i kveld.
PS! Jeg traff igjen en klassekamerat fra lærerskolen i dag. Og det var IKKE via facebook!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar