Etter å ha lest "Snø" er det en ting jeg er irritert over. Det er måten en av personene i boka, Ípek, blir beskrevet. Hun er vakker og klok og alt det der. Men hun blir fremstilt som et menneske som er helt uten sidestykke. Madonna-aktig. Og jeg liker det ikke. Beskrivelsen av nærmest guddommelige kvinner. Ja, for det er som regel det som får passere i litteratur, sånne beskrivelser av kvinner. Har jeg rett? Menn som blir beskrevet på denne måten, blir avslørt i løpet av boka som noe annet.
Jeg tenkte, da jeg leste, at dette har jeg lest så mange ganger før. Og at jeg er litt lei.