Uvær i natt

Jeg hadde en gang to store bjørketrær ved innkjørselen min. Den første bjørka ble tatt av kraftlaget for et par år siden fordi den tøtsja strømledninga. Den andre ble tatt av uværet i natt.

De kule

Hørte på "Osenbanden" på P3 nå i ettermiddag. Først snakka de litt om hva som avgjorde hvem som var kul og ikke kul i ungdomsskoletida. Deretter stilte reporteren spørsmålet om hvem som er de kule blant voksne. Det ble et interessant innslag, synes jeg. Osenbanden hadde invitert en sosiolog til å si noe om dette. Han sa noe om at det å snakke om kule og ikke-kule ikke bare er et "tulletema" som vi skal kimse av; det er mye viktigere enn som så.

Fremdeles, etter at vi er blitt voksne, er det stor statusforskjell på de som er kule og de som ikke er det. Det kan kanskje være vanskelig å sette fingeren på det. De som er kule vet hvordan de skal te seg. De vet når det er riktig å le og når det er riktig å tie stille. Det å være kul henger nøye sammen med status, som igjen har mye å si for sjansen til å bli invitert med på sosiale ting ("Heei! Kem blir med på nachspiiiel?"), og i neste omgang muligheter for jobb, osv, osv.

Sosiologen, som jeg dessverre ikke fikk tak i navnet på, mente at "de kule" i mange sammenhenger utgjør en betydelig maktfaktor i samfunnet, og at det var viktige med små opprør mot disse skjulte maktstrukturene.

Dette visste jeg vel fra før, eller hur? Det var ihvertfall interessant å få det presentert på denne måten. Det var en litt annen innfallsvinkel enn det vi har hørt om nettverksbygginga til Trond Giske & co. Og det var godt å få bekreftelse på at jeg ikke nødvendigvis har paranoide trekk når jeg synes å merke at noen grupper med tilbakelente, kule folk virker ekskluderende og ser ut til å ha innflytelse på hvem som får delta på små og store ting som skjer i samfunnet. Det er kanskje ikke bare innbilning?

(Og hva med meg sjøl? Er jeg opptatt av å holde meg inne med "de kule" for å berge meg sjøl? Jeg føler ikke at jeg er så kul sjøl, men er jeg ekskluderende? Oi, oi, oi! Mange tanker å tenke, du.)

Vinter på hell.

Føttene mine på toppen av Holmfjell. Det var store, bare flekker oppå fjellet og jeg måtte ta av meg skiene et stykke før jeg kom fram.

Abborstua på lørdag

Gresstustene begynner å komme fram.

Alt som er lettvint...

Skriver i profilen min at jeg liker alt som er lettvint. Men det stemmer egentlig ikke helt. Det vil si; jeg liker teknologi som er sjølforklarende og lett å bruke. Jeg liker best de kasterollene som kan vaskes i oppvaskmaskinen, og jeg synes at det å passe på bilen min ikke burde inneholde flere elementer enn å fylle på drivstoff og legge om fra vinter- til sommerdekk.

Men: jeg liker bedre å gå i motbakker og kupert terreng enn å gå på flatmark. Å gå flatt er mer egna som belønning etter først å ha gått i motbakke.

Da har jeg fått sagt det, og det var bra! Nå skal jeg snart ut og finne meg en motbakke eller fler til meg og skiene mine.

Bánnegállástua like etter at sola gjemte seg bak fjellet

Fint å gå på ski nå i kveld, det er hardt og jeg kan gå overalt. Sola forsvant mellom åtte og halv ni en gang.

Sol, sekk og skiføre

Planen for denne lørdagen og søndagen var overnattingstur i telt for mor og sønn. Mor skulle prøve ut den nye tursekken, og sønn har aldri sovet i tunneltelt om vinteren før. Men i går våkna jeg opp med sår hals og febertendenser, så turen ble avlyst. Egg og bacon, innendørs, til søndagsfrokosten er jo en slags erstatning.

Støvler - en installasjon

Denne installasjonen kan du se ved Golggotjággit/Gulbojokmyra, rett ved skiløypa opp til Abborstua. Jeg vet ikke hvem kunstneren er, kanskje vedkommende ikke ønsker så mye oppmerksomhet. Men et vakkert skue er det, og det har tilsynelatende fått stå urørt av menneskehender siden moltesesongen (tror det var da den kom opp). Ikke en gang den kraftige vinden og snøstormen tidlig i påska klarte å gjøre noe med installasjonen.

Dette er kunst på sitt beste - helt gratis, og du får det som en del av skituren. En bonus, kan du si.

Forresten; - skimter du de hvite høyballene i bakgrunnen? Vet ikke om de er en del av installasjonen. Hvis det er tilfelle vet jeg ikke om jeg synes det er noen god idé.

Utilpass?

Har gått og huska på noe som ble sagt i et TV-program for en stund siden. Det var en som beskrev Hamsuns hovedpersoner som "utilpassede etter eget valg." Hva i all verden ville jeg si med det egentlig...? Det var vel bare en formulering som hang seg fast :-).

Mor

Dette har jeg tenkt på en del i det siste (egentlig relativt jevnlig de siste 16 årene...).

Spredte forsøk på å være en litt annerledes mor enn min egen mor var.
Lykkes kanskje delvis...

Så har jeg tilegna mine helt egne tilkortkommenheter.

Mine barn vil sikkert prøve å unngå å gjenta mine feil.

Det er jo en slags trøst det, da...