Øyenstikker

Dette er en skikkelig fotogen øyenstikker som jeg fikk fanga med mobilkamera. Trodde først den var død, men den lå bare og "chilla". Nå har jeg ikke blogga på en måned fordi jeg har vært opptatt med fjellturer og pakking. Jeg har tenkt å flytte på meg, så huset må tømmes.

Det var haukugle

Haukugle; fra Wikipedia

Ja, det var nok ei haukugle som sitter høyt i et tre og stirrer på meg. Sist jeg hilste på den ga den høylytt uttrykk for at den ikke var særlig glad for å se meg.

Ugler i trærne

Nå har det seg sånn at det er et yrende dyreliv i skogen for tida. Ja, det er jo vår! Men jeg tror det er litt ekstra liv nå på grunn av alle smågnagerne. Jeg har for første gang i mitt liv sett haukugle på nært hold. Den koser seg med store forekomster av lemen. Og midt i turområdet mitt har jeg sett det som sannsynligvis er jordugle. Jordugle har jeg sett flere ganger de siste årene. Det er også mye trost å se (og høre!), og jeg har sett bjørkefink på kloss hold.

Det er én ting jeg lurer på om jordugla. Er det vanlig at den sitter høyt oppe i trærne? I fugleboka mi står det at den ikke gjør det så mye, men den jeg har observert satt høyt oppe i et tre. Jeg ble derfor litt i tvil om det er jordugle jeg har sett. Jeg burde hatt kikkert!

Her kan du lese mer om ugler :-)

Utsikt

Utsikt over Holmfjell og omegn fra det gamle dommertårnet (tårn og tårn...). Det har altså vært hoppbakke her en gang i tida; visstnok med et livsfarlig unnarenn. Det er hustrig å være på tur i dag. Men jeg har hilst på et heilo-par nede på naboens jorde, og jeg har sett molteblomst. Det veier opp for det kalde været.

Nytt liv 2

Endelig! I går var det antydning til grønt, i dag er det eselører. 16-17 grader og vind.

Nytt liv 1

Fra froskedammen ved Boftsamyra.

Litt av et hundeliv

Minstejenta og jeg er på besøk hos den driftige svigersøstra mi i Steinkjer. Hun studerer på tredje året og er her alene med to unga og fire(!) hunder. Idag har hun dratt oss med på jakthundkurs ved ei skihytte i nærheta av Verdal. Hundematmor har nå hatt ei lang økt m hundedressur, jeg har lest og vært på trimtur i skogen, og ungene har sprunget helt til Afrika og tilbake, via Sverige!

Å padle med teskje

Et lite sitat om skrivekunst og sånt: "Magisteren hadde sittet og skrevet hele formiddagen og følt seg i god form, men nå leser han gjennom det han har skrevet... å herre jemini: så er det ikke slik som han hadde tenkt, men det reneste pjatt. Så har man sittet og padlet i et verdenshav med en teskje som sedvanlig." Fra "De fortapte spillemenn" av William Heinesen. God natt!

Kveldstur

Ut på tur, aldri sur. Sur på tur, aldri ut. Aldri ut på tur, sur. Sur ut på tur, aldri.

Uvær i natt

Jeg hadde en gang to store bjørketrær ved innkjørselen min. Den første bjørka ble tatt av kraftlaget for et par år siden fordi den tøtsja strømledninga. Den andre ble tatt av uværet i natt.

De kule

Hørte på "Osenbanden" på P3 nå i ettermiddag. Først snakka de litt om hva som avgjorde hvem som var kul og ikke kul i ungdomsskoletida. Deretter stilte reporteren spørsmålet om hvem som er de kule blant voksne. Det ble et interessant innslag, synes jeg. Osenbanden hadde invitert en sosiolog til å si noe om dette. Han sa noe om at det å snakke om kule og ikke-kule ikke bare er et "tulletema" som vi skal kimse av; det er mye viktigere enn som så.

Fremdeles, etter at vi er blitt voksne, er det stor statusforskjell på de som er kule og de som ikke er det. Det kan kanskje være vanskelig å sette fingeren på det. De som er kule vet hvordan de skal te seg. De vet når det er riktig å le og når det er riktig å tie stille. Det å være kul henger nøye sammen med status, som igjen har mye å si for sjansen til å bli invitert med på sosiale ting ("Heei! Kem blir med på nachspiiiel?"), og i neste omgang muligheter for jobb, osv, osv.

Sosiologen, som jeg dessverre ikke fikk tak i navnet på, mente at "de kule" i mange sammenhenger utgjør en betydelig maktfaktor i samfunnet, og at det var viktige med små opprør mot disse skjulte maktstrukturene.

Dette visste jeg vel fra før, eller hur? Det var ihvertfall interessant å få det presentert på denne måten. Det var en litt annen innfallsvinkel enn det vi har hørt om nettverksbygginga til Trond Giske & co. Og det var godt å få bekreftelse på at jeg ikke nødvendigvis har paranoide trekk når jeg synes å merke at noen grupper med tilbakelente, kule folk virker ekskluderende og ser ut til å ha innflytelse på hvem som får delta på små og store ting som skjer i samfunnet. Det er kanskje ikke bare innbilning?

(Og hva med meg sjøl? Er jeg opptatt av å holde meg inne med "de kule" for å berge meg sjøl? Jeg føler ikke at jeg er så kul sjøl, men er jeg ekskluderende? Oi, oi, oi! Mange tanker å tenke, du.)

Vinter på hell.

Føttene mine på toppen av Holmfjell. Det var store, bare flekker oppå fjellet og jeg måtte ta av meg skiene et stykke før jeg kom fram.

Abborstua på lørdag

Gresstustene begynner å komme fram.

Alt som er lettvint...

Skriver i profilen min at jeg liker alt som er lettvint. Men det stemmer egentlig ikke helt. Det vil si; jeg liker teknologi som er sjølforklarende og lett å bruke. Jeg liker best de kasterollene som kan vaskes i oppvaskmaskinen, og jeg synes at det å passe på bilen min ikke burde inneholde flere elementer enn å fylle på drivstoff og legge om fra vinter- til sommerdekk.

Men: jeg liker bedre å gå i motbakker og kupert terreng enn å gå på flatmark. Å gå flatt er mer egna som belønning etter først å ha gått i motbakke.

Da har jeg fått sagt det, og det var bra! Nå skal jeg snart ut og finne meg en motbakke eller fler til meg og skiene mine.

Bánnegállástua like etter at sola gjemte seg bak fjellet

Fint å gå på ski nå i kveld, det er hardt og jeg kan gå overalt. Sola forsvant mellom åtte og halv ni en gang.

Sol, sekk og skiføre

Planen for denne lørdagen og søndagen var overnattingstur i telt for mor og sønn. Mor skulle prøve ut den nye tursekken, og sønn har aldri sovet i tunneltelt om vinteren før. Men i går våkna jeg opp med sår hals og febertendenser, så turen ble avlyst. Egg og bacon, innendørs, til søndagsfrokosten er jo en slags erstatning.

Støvler - en installasjon

Denne installasjonen kan du se ved Golggotjággit/Gulbojokmyra, rett ved skiløypa opp til Abborstua. Jeg vet ikke hvem kunstneren er, kanskje vedkommende ikke ønsker så mye oppmerksomhet. Men et vakkert skue er det, og det har tilsynelatende fått stå urørt av menneskehender siden moltesesongen (tror det var da den kom opp). Ikke en gang den kraftige vinden og snøstormen tidlig i påska klarte å gjøre noe med installasjonen.

Dette er kunst på sitt beste - helt gratis, og du får det som en del av skituren. En bonus, kan du si.

Forresten; - skimter du de hvite høyballene i bakgrunnen? Vet ikke om de er en del av installasjonen. Hvis det er tilfelle vet jeg ikke om jeg synes det er noen god idé.

Utilpass?

Har gått og huska på noe som ble sagt i et TV-program for en stund siden. Det var en som beskrev Hamsuns hovedpersoner som "utilpassede etter eget valg." Hva i all verden ville jeg si med det egentlig...? Det var vel bare en formulering som hang seg fast :-).

Mor

Dette har jeg tenkt på en del i det siste (egentlig relativt jevnlig de siste 16 årene...).

Spredte forsøk på å være en litt annerledes mor enn min egen mor var.
Lykkes kanskje delvis...

Så har jeg tilegna mine helt egne tilkortkommenheter.

Mine barn vil sikkert prøve å unngå å gjenta mine feil.

Det er jo en slags trøst det, da...

Hvorfor!?

Hvorfor får jeg ikke publisert fra mobilen? Den siste uka har jeg prøvd flere ganger. Får beskjed om at det ikke kan publiseres. Grmpf!!!

Tusen ting

"Altfor mange lause ting..." - er det ikke det Nordstoga synger?
Får av og til sånn avsindig lyst til å kvitte meg med alle disse tingene. Klærne jeg aldri bruker, kassene fra tidligere flyttinger merka "diverse"... Hvordan hadde det vært å eie bare nødvendige ting og sånne ting som jeg bruker jevnlig? Omtrent så mange ting jeg eide da jeg var 17 år...? Da gikk det meste inn i bagasjerommet på en bil. Det må være mulig å nærme seg det nivået i hvertfall.

Snø i Tromsø

Godt og varmt for et busskur pakka inn i snø.
(Hm... bilde ble liggandes enda æ snudde det på mobilen før æ sendte det inn. hm...)

"Å alltid være klar til å snakke på vegne av livet"

I går og i dag har jeg vært på et todagers kurs i førstehjelp ved selvmordsfare. Det var tredje gang siden tidlig i høst at dette kurset ble holdt i Tana. Les mer om undervisningsprosjektet Vivat her.

Jeg har vært på andre typer førstehjelpskurs før, som de fleste andre. Det er en trygghet å vite at det er mange "der ute" som kan hjerte-lunge-redning og som vet noe om hva en gjør ved trafikkulykker. Når en går på kurs og lærer en metode er det større sjanse for at en handler i en krisesituasjon. Det handler mye om å vite hva en skal gjøre. - Hva er det første jeg må gjøre? - Hva er neste steg? Det må være bra å tenke på etter en slik krisesituasjon; uansett utfall: - Jeg gjorde så godt jeg kunne og jeg brukte det jeg har lært.

Etter disse kursene i mitt lokalmiljø føler jeg at vi er på god vei i å gjøre noe for å forebygge selvmord. Temaet er så tabubelagt og situasjonen så vanskelig for de som er i faresonen at det er viktig at vi begynner å snakke høyt om det. Det er noe vi kan gjøre for å forhindre at folk dør. Det er noe vi kan gjøre for å hjelpe hverandre når det føles tungt å leve. Alle strever i perioder og alle kan føle seg ensom og utilstrekkelig. Altfor ofte skjer det at noen ikke ser veien ut av det vanskelige. Da er det viktig (livsviktig!) å treffe et medmenneske som er "klar til å snakke på vegne av livet," slik det står formulert i kursheftet jeg fikk.

Og vet du hva jeg synes var noe av det beste med kurset? At jeg traff folk med vidt forskjellig yrkesbakgrunn - ikke kun folk i omsorgsyrker. Du trenger ikke være lege for å gi hjerte-lunge-redning, og du trenger ikke være psykolog for å gi nødvendig førstehjelp til et medmenneske som tenker på å ta sitt eget liv. Det gir håp!

Skiene jeg fikk

... til jul. Skjønner at fjellskiene hadde vært mer egna etter snøfallet siste par døgn, men de har ikke sånne fine blomsterranker på... Det ble ikke lange turen for å si det sånn:-)

Snøen som falt i går

... og i dag.

Vann, krøkebærlyng og nyhekla lue

Bilde tatt med det gamle mobilkameraet mitt i september. Dårlig, men litt bra likevel:-).